Jens Evensen:
Mannen som gjorde Norge større

Vel 20 år er gått siden Jens Evensen og jeg hadde våre arbeidsomme dager på hans dommerkontor ved Den internasjonale domstolen i Haag, og jeg kan fremdeles høre latteren hans og føle den gleden denne 76 år gamle mannen hadde av å fortelle om sitt liv. Skjebnen hadde vært god mot ham, men også han hadde opplevd nederlag og lært seg å gå stillere i dørene enn da han var en ung mann. Ikke slik å forstå at han følte seg som en gammel mann eller hadde glemt å være glad i livet. Nei, på ingen måte, hvorfor skulle han det? «Jeg var ung for 50 år siden, jeg er ung i dag», sa han, og ved den ærverdige domstolen hadde man aldri sett en så sprek dommer som ham. Evensen hadde beholdt egenskaper de færreste mennesker i voksen alder har lyktes i å ta vare på. Han hadde bevart sitt ungdommelige sinn, beholdt gnisten og troen på det gode i mennesket, troen på at det nytter å kjempe for det du tror på, og at mennesket aldri må slippe det onde til.

Han var den fødte historieforteller. Enhver som fikk oppleve Jens Evensen i hans lystige hjørne, vil huske med hvilken glød og iver historier ble fortalt. «Overdrivelser er sannhetens medium», sa Goethe og mente noe i retning av at poenget trer tydeligere fram dersom du overdriver det. Det visste Evensen godt. Hans historier blomstret i dristige kontraster og frodige poenger. I et øyeblikk kunne han brøle av latter, for så i det neste å ta til tårene og vise hvilke tyngsler han kunne ha å bære på.

Våre avtaler var noe å glede seg til, det var alltid en masse å lære av Jens Evensen. Hva skulle vi snakke om i dag? Evensen inviterte og bød på seg selv. Hans arbeidsområder og interesser spente over det utroligste. Ble saksforholdene vi skulle behandle for innviklede, plukket han dem fra hverandre i små biter og forklarte bit for bit, før han satte det hele sammen til en oversiktlig og begripelig helhet.

Kolleger har advart meg: «Glem ikke at vennskap med den du skriver om, er det verste som finnes. Det reneste djevelskap. Vennskap binder, lammer og forstiller. Skriver du med vennskapet for øyet, har du tapt.» Ergo sitter jeg her med en utfordring. For vi var fine venner, Jens Evensen og jeg. Jeg likte ham. Jeg likte hans blanding av verdensmanerer og det han selv kalte «min uvørne opptreden». Hans rolige, trygge vesen og hans mot til å være kontroversiell. Som journalist i Nederland hadde jeg betraktet Evensen på avstand som den mannen som en gang, bittert og bestemt, uttalte: «Jeg er ferdig med norsk presse.» Slikt får man respektere. Men så ble vi kjent, og Evensen var sikker i sin sak: Sammen skulle vi lage en bok som han ville like. Boken måtte skrives slik at den ikke krenket eller skadet andre. Han hadde så mange hensyn å ta. En god bok ville det bli; det var hans klippefaste overbevisning. Helst burde den gi både håp og optimisme.

Våren 1996, etter tre års arbeid og samtaler, var manuskriptet til det som skulle bli biografien om Jens Evensen, ferdig. Triste ting tok til å skje.  Evensen fikk kvaler med tanke på å la sin versjon komme ut i offentligheten. For å gjøre en bedrøvelig historie kort, bokprosjektet ble stoppet. Men jeg ga ikke opp. Ytterligere tre år gikk med på å skrive et nytt manuskript, ta bort alt det Evensen hadde gitt meg innsyn i. I 1999 ga jeg ut en uautorisert biografi om ham på eget forlag - «Jens Evensen, makten, myten og mennesket».

Nå endelig, etter nesten 20 år og med moralsk støtte og oppmuntring fra Jens Evensen jr., kan norske lesere for første gang få ta del i Evensens egne følelser, tanker og meninger, fortalt med hans egne ord, fordi jeg nå endelig har fått anledning til å publisere våre mange samtaler om hans opplevelser gjennom sitt rike liv. Leseren får møte den store mannen som livet etter hvert gjorde mer ydmyk.

Materialet fra våre samtaler har aldri stått på trykk før, og dybdeintervjuene fra tiden etter Treholt-saken er de eneste som eksisterer.

Jeg har brukt mye tid på forarbeidet til denne boken, og har gjennom mange år snakket både med Evensens kolleger og venner og med mennesker som ikke hadde så mye til overs for ham. Det har gitt meg mulighet til å belyse hans liv fra flere vinkler. 

Den 5. november 2017 er det 100 år siden Jens Evensen ble født. I den anledning håper jeg Norge vil minnes ham på et vis som er denne mannen verdig. Minnes mannen som har utrettet mer for Norge og verdenssamfunnet enn de fleste nordmenn vet.

Jeg vil gjerne takke Jens Evensen for den tillit han i sin tid viste meg. Min takk går også til Jens Evensen jr. for hans oppmuntring og engasjement. Jeg takker videre alle som har gitt meg av sin tid og bidratt med opplysninger, som har stilt sine privatarkiver til rådighet eller på annet vis har hjulpet til med denne boken. Uten min mann Gert Retzer ved min side ville bokprosjektet aldri sett dagens lys.

Jeg håper boken gir et rettferdig bilde av Jens Evensen.

Berit Ruud Retzer

Bokanmeldelser (utvalg)

NRK TV 1 - Søndagsrevyen (17.09.2017)
Reportasje om Jens Evensen og intervju med Berit Ruud Retzer. 
(Link til NRK reportagen)

NRK Radio Studio 2 P2 (18.09.2017)
Intervju med Berit Ruud Retzer om hennes nye biografien om Jens Evensen.
(Link til NRK podcast)

NRK P1 Radio Rogaland - Lokalen (09.11.2017)
Intervju med Berit Ruud Retzer om Jens Evensens betydning for oljenasjonen.
(Link til NRK Rogaland podcast)

Bokstaver.no - Jørn-Kr. Jørgensen (19.09.2017)
Endelig er det kommet en biografi som «veier» litt; en biografi om tidligere havrettsminister og dommer i Haag, Jens Evensen. Historien har latt vente på seg, men nå foreligger Evensens liv mellom to permer skrevet av Berit Ruud Retzer og utgitt på Gyldendal....

Det var Evensen som tenkte tankene om Oljefondet, om Norges fremtid og dannet bakteppet for at Norge i dag er ett av verdens rikeste land – om ikke det rikeste. Evensen tenkte og banet vei, forhandlet og diskuterte, dag og natt, i «alle» land og fant forståelse og hadde suksess med sitt arbeid. Det viser Norge i dag – 2017....
Boken om hans liv, som har fått tittelen «Mannen som gjorde Norge større» er et meget verdifullt stykke norgeshistorie som ikke bør gå den samfunnsinteresserte leser forbi. Her er det stoff i massevis til glede og kunnskapsøkning.
Godt å lese en skikkelig biografi!

Dagsavisen - Hanne Mauno (20.09.2017)
For første gang får vi vite hvordan tidligere havrettsminister Jens Evensen opplevde sviket da hans nære medarbeider Arne Treholt ble avslørt i norgeshistoriens største spionsak.

Leif Terje Løddesøl (20.09.2017)
Berit Ruud Retzer har gjort en imponerende og flott jobb med «Evensen-saken». Jeg jobbet jo med ham i en relativt kort, men svært viktig periode. Berit Ruud Retzer gir ham et verdig ettermæle.

Morgenbladet - Lasse Midttun (22.09.2017)
...Den dekker Evensens liv, har med alle høydepunktene fra hjemmefrontarbeid og landsvikoppgjør, via oljepionertiden og havretten og tar for seg Evensens tid som internasjonal dommer i Haag. 

...Som nevnt er den absolutt en forbedring i forhold til Makten, myten og mennesket. Den nye versjonen er strammere og bedre redigert, lettere både å lese og følge, dramatikken virker riktigere formulert og utporsjonert. Og dramatikk er det mye av, fra krigstiden, gjennom det halsbrekkende arbeidet for å sikre Norge råderett over havområdene rundt oss og til de utmattende forhandlingene med Sovjetunionen i forlengelsen av dette avgjørende nittenhundretallsprosjektet.

Dagbladet - Arne Dvergsdal (29.09.2017)
Denne biografien har én uomtvistelig styrke ingen kan frata forfatteren Berit Ruud Retzer. Som translatør og frilansjournalist i Haag opparbeidet hun fortrolighet til daværende folkerettsdommer Jens Evensen, som etter Treholt-saken hadde bestemte seg for aldri mer å si noe til pressen...
Retzers beretning om Jens Evensens siste år, preget av Alzheimer, familiekonflikt og arvestrid, er trist lesning og står i kontrast til den kraftfulle, hardtarbeidende, joviale – og noen vil si geniale – Jens Evensen, som vi kjenner fra glansårene rundt 1970 og 1980, den visjonære hovedarkitekten bak den nye havretten som gjorde Norge fire ganger større.
Søndag 5. november er det 100 år siden Jens Evensen ble født. Berit Ruud Retzer har antakelig rett når hun skriver at mange unge mennesker i dag ikke vet hvem som er Olje-Norges far. Det inntrykket kan denne biografien bidra til å bedre.

Klassekampen - Arild Rønsen (13.10.2017)
Jens Evensen - den største nordmannen i forrige århundre? 
Berit Ruud Retzer fulgte Jens Evensen tett gjennom flere tiår og har skrevet en knakende god biografi. Om juristen som egentlig ikke ville bli politiker, men som smått motvillig lot seg overtale.
 ... Jeg er av natur skeptisk til å reise statue av mennesker; framtida har en tendens til å se smått annerledes på sin fortid. Men om det skal reises statue av noen nordmann, så må det være Jens Evensen.

Trønder-Avisa - Trond Blikø (13.10.2017)
Evensen var sjokkert over sviket fra sin venn og nære medarbeider Treholt. Han gikk aldri offentlig ut med utfyllende kommentarer, men gjennom lange samtaler med bokens forfatter Berit Ruud Retzer ga han sitt syn til kjenne. Hun ga ut en uautorisert biografi om Evensen allerede i 1999, men det er først i årets bok hun benytter de omfattende intervjuopptakene. Det er en fengslende og spennende biografi. Når det sagt bør det legges til at vi er aldri i tvil om hvem forfatteren er på parti med.

Klassekampen - Stein Ørnhøi (02.12.2017)
Berit Ruud Retzer har skrevet en god bok om Jens Evensen. Hun forteller kronologisk og enkelt. Hun skriver lett og godt uten å dømme eller trekke konklusjoner. Hun nøyer seg med å gi et levende bilde av en person som til manges ergrelse skapte et storverk. Jeg tror Retzer har en fordel ved at hun levde utenlands det meste av tida da Jens Evensen opererte. Hun har ikke med seg alt slarv og all knurring i krokene fra den gang. Retzer tilbrakte dager og uker med Evensen mens han avsluttet sitt yrkesliv som dommer i Haag. Det har gitt en menneskelig nærhet som jeg liker. Men hun har også gitt seg god tid til samtaler med Jens Evensens nest beste venner. 

Stavanger Aftenblad - Tom Hetland (20.12.2017)
Berit Ruud Retzer skriv lett og levande,... På mange måtar er det stemma til Jens Evensen, meir enn biografens, me høyrer i boka. Som portrett av mennesket fungerer dette godt.

copyright © Berit Ruud Retzer 2023 - Powered by Strato/CM4all